Uheldige annonseplasseringer ser vi stadig. Heldigvis ser man sjelden noen så uheldig som denne.
Om det er noen trøst: Det var verre før. Redaksjonen så ikke annonsene. Annonseavdelingen så ikke artiklene. Man hadde da integritet! Da avisene kom fra trykkeriet fikk man seg iblant overraskelser. Noen ganger sjokk. 22. januar 1986 kunne de bare gå hjem og gråte i den tyske byen Lüneburg.
I anledning 27. januar, som var datoen da konsentrasjonsleiren Auschwitz ble befridd, trykket ukeavisen Lüneburger Tageszeitung, «Landeszeitung für die Lüneburger Heide», en artikkel om en utstilling om lokale ofre for nazismen. Og det var bare en – 1 – annonse på siden. Jeg vet ikke hva oddsen er for at teksten i den ene annonsen skal lyde «E.On sørger allerede idag for gassen imorgen.» Ikke noe å sette penger på, men den gjorde altså det.
Slikt gjøres aldri bevisst. Dette skjedde «wegen eines bösen Fehlers«, ifølge en dypt beklagende sjefredaktør. De hadde allerede en moderne avisproduksjon der annonsene – teknisk sett – kunne ha vært vist mens man lagde de redaksjonelle sidene. Dette var uomtvistelig redaksjonens ansvar. Men nå er det engang slik at man gjerne lar være å vise annonsene, slik at det går raskere og mer smertefritt å produsere siden. Men det var dette med søt kløe og sur svie, da.
Hvorfor ble det ikke fanget opp på trykkeriet? Muligens fordi trykkere (faktisk) leser avisa opp-ned, nettopp for at de ikke skal henge seg opp i innholdet, men konsentrere seg om det trykktekniske.