Om en robot twitrer mitt navn til en million andre roboter, er jeg da sett? Lest? Hørt? Eller er jeg bare påfallende desperat etter oppmerksomhet?
Jeg har gjort det igjen. Vært digital horekunde. Denne gangen med en av billigste sort.
Jeg vet det, men dere andre, dere trofaste som følger meg helt gratis, skal vite at jeg er ikke mindre glad i dere. Jeg er bare litt utprøvende.
Det dukker stadig opp historier om kjendiser som får tusenvis av «falske» følgere på Twitter. Slik skjer det: På en nettside oppgir du twitter-brukeren som skal få følgere. Du betaler noen dollar med kredittkortet ditt. Så bare skjer det. Det er vesentlig enklere enn å kjøpe en flybillett. Og for vanskelig for Sandra Borch «ifølge alle som kjenner henne» – og Borch selv.
Dette har én – 1 – og kun én effekt: Det lille tallet på twitter-profilen din som viser antall følgere blir større. Og hvis noen klikker på det tallet for å se hvem som følger deg – som om noen gidder det – får de se en liste over maskingenererte menneskeprofiler, sørgelig imiterende resten av twitteratet, som iblant synes sørgelig mindre menneskelig enn disse robotene.
Jeg har tidligere kalt det «som en spoiler på en Toyota Corolla«. Den synes. Den ser harry ut. Den har ingen påviselig effekt. Jeg tror ikke engang den trekker damer i Aurskog.
Det som er ekstra trist med disse robotene, er at de er ikke ordentlige roboter engang. Ikke en liten R2D2 som trykker på knapper. Heller ikke en underbetalt, svett liten gategutt i Karachi. De er programmer. De lytter til internett, og når en der ute sier «følg @abrunvoll», sender de ut en liten melding på Internett til Twitter om at «@TristLitenRobot vil følge @abrunvoll». Så lagrer Twitter forholdet oss imellom i en database. Ingen har laget en lyd. Ingen virkelige, håndfaste ting er flyttet. Ingen tanke er tenkt.
Så går det en tid, Twitter tar en spamrengjøring og kvitter seg med uønskede gjester, og vips, så er alle liksomfølgerne mine borte. Ikke et støvkorn flytter seg, ikke da, heller. Et tall forandres.
For en neve dollar
Fem dollar kostet det. Det underlige nettstedet fiverr.com, der folk gjør det meste for en femmer, byr på de underligste tjenester, enkelte av dem ganske gode. Du kan f.eks. få noen til å tegne deg som en figur fra The Simpsons, gjerne sammen Bart eller Homer, men da koster det ekstra. Dette er en virkelig tjeneste. Et ekte menneske med ekte talent utfører en kjapp jobb og får kjapt betalt. (Portrett er bestilt. Jeg venter i spenning.)
Den mest populære tjenestetilbyderen på fiverr siste døgn er altså Jennifer, som lover dette: «send 2500 followers to your account and send your message to 1 MILLION of possible customers, follow you and retweet one of your messages«. Hardt arbeid for 30 kroner?
Før jeg kunne kjøpe tjenesten måtte jeg registrere meg som bruker.
Deretter var det å klikke på kjøp-knappen. Senere fikk jeg tilsendt en epost med beskjed om at selger trengte litt info fra meg for å gå videre: Mitt budskap som skulle sees av 1 MILLION og mitt twitterbrukernavn.
Og så gikk det noen timer.
Så twitret @JenPersonal mitt historiske budskap til sine over 200.000 følgere.
Og de er roboter, alle sammen. I alle fall samtlige jeg har sett på. I går kveld hadde hun 239.264 følgere. I dag har hun usle 161.917. Kjøpte følgere forsvinner like brått som de kommer.
OK, for meg var opplevelsen verdt fem dollar. Jeg liker å trykker på knapper og se hva som skjer.
Men er mitt budskap sett? Hørt? Har det egentlig skjedd?
Om budskapet er «sett av en million» er i høyeste grad diskutabelt. Det reelle tallet er trolig skremmende nær 2: Jennifer og meg.
—
ps. Mine gamle synder med liksom-venner er beskrevet her: Følg meg, elsk meg, retweet meg!
Oppdatering 19. april: Nå, ca en uke senere, er nesten alle følgerne borte. Tallet er ikke 3200, men 1066. Ikke et dumt tall, i og for seg, men det er jo ikke 3200.