Den største nyheten i hele den vestlige verden var at Berlinmuren falt. Men ikke i Dagbladet.
Natten til 10. november 1989 ble spesiell. De som ikke var i bevisst alder den gangen, aner ikke hvor spesielt det var. Plutselig åpnet Øst-Europa seg. I flere tiår hadde hele Østblokken vært sperret inne – og ute – av sovjetrussisk undertrykking. Det fremste symbolet på denne innesperringen var Berlinmuren.
Jeg satt på billeddesken i Aftenposten og fikk inn bilder av folk som danset på toppen av muren. En uke tidligere ville de ha blitt skutt, som mange før var blitt.
Da jeg fortalte folk på telefonen hva som skjedde, nektet de å tro det. Så absurd, så stort var det.
På vakt i Dagbladet satt den senere statssekretær og First House-rådgiver, da redaksjonssjef Jan-Erik Larsen. Han visste nok at når forsidene av VG og Dagbladet er like, er det dårlig nytt for begge. Det er spesielt ille for Dagbladet, sies det av folk med mer innsikt i salgstall enn jeg har.
Derfor er det viktig å ha en unik egensak, «sin egen vri». Iblant blir det helt skrudd.
Det må tillegges at noen tok til fornuften i løpet av natten og fikk ryddet forsiden.
Halvor Hegtun i Aftenposten har mer om forsidegutt Magne Raundalen.
Slik så forøvrig Aftenposten ut samme dag:
ps. Borgermesteren i Berlin snublet litt da han i frihetsrusen 10. november utbrøt at dette kom til å gå inn i historiebøkene som en merkedag. Han hadde forsåvidt rett idet, men nettopp Berlins borgermester burde helst ha husket at natt til 10. november allerede var en merkedag. Den kalles «Krystallnatten«.