Jeg vet hva jeg ønsker meg til jul: En klementin-scanner.

Det finnes grenser for hva et moderne menneske skal utsettes for.
Det finnes grenser for hva et moderne menneske skal utsettes for.

En klementin har normalt ikke steiner. Det burde være sant, for det står i Wikipedia. 

Mine klementiner har steiner – eller frø. Noen av dem. Og det er umulig å se på utsiden hvilke.
Jeg vet ikke hva som er rekorden, men den er over 24, som dagens lavmål.

Og det må da være muuuulig, i et av verdens riiiiiiiikeste land å finne ut hvilke klementiner som har steiner – og så sortere dem bort.

Jeg hadde glatt betalt 10-20% mer for «garantert steinfrie klementiner». Om ikke bonden selv kan levere det, får et eller annet mellomledd scanne og sortere. Det mååå da kunne automatiseres.

Inntil det skjer, ønsker jeg meg en scanner, noe ultralyd-greier som jeg kan legge hver eneste klementin på før den eventuelt skrelles.

Jeg har sett at de har laget små ultralyd-sett for jordmødre i u-land, men hva slags prioritering er det? Jeg har aldri hørt en eneste u-landsjordmor klage over klementin-stener.

Det er grenser for hva et menneske skal utsettes for!