Brunvolls lov om pressefotografer: Jo mer de snakker om bildene sine, desto dårligere bilder har de levert.
Dette er en naturlov jeg oppdaget i min tid på bildedesken i Aftenposten. Det finnes selvsagt unntak, men verden er full av fotografer som har en forklaring på hvorfor bildet ikke ble slik vi alle hadde tenkt oss, og så finnes det fotografer som leverer og leverer.
Gode bilder taler for seg selv. Som oftest. Og så finnes det bilder som trenger en kort forklaring før de blir gode.
Bildet i A-magasinet 27. desember 2014, side 18-19, er et bilde en fotograf kunne ha bortforklart i evigheter. Siv og Erna sto på hver sin side av lokalet, håpløst motlys, bekmørkt i salen, NRK og TV2 stakk av med hovedpersonene. Og så videre . . .
Jeg vet ikke om dette bildet ble sett og glemt i oktober og gjenoppdaget nå, eller om noen så bildet og tenkte at det må spares til vi har plass og en god sak, men uansett måtte Martin Slottemo Lyngstad eller en talefør kollega først se det, tenke det og så fotografere det (og det ser ikke ut som et motiv som kan tas på Auto).
Så måtte noen på desken anerkjenne resultatet og prioritere deretter.
I det hele tatt, dette bildet hadde alle odds mot seg.
Men noen ganger går det greit, veldig greit.
Noen ganger bedriver norske pressefotografer journalistikk og ikke dekor.