Jeg ble nylig oppringt fra utlandet av en kar som hadde funnet profilen min på LinkedIn og så at jeg var ledig for oppdrag. Han hadde et prosjekt på gang, skulle sette sammen et «team av ledere» som arbeidet selvstendig, kun noen få timer i begynnelsen. Måtte ha folk med et åpent sinn.
I dag kan man jobbe på Internett fra hvor som helst, forklarte mannen. Østlandsdialekt. Stemme som en telefonselger. (Det må bemerkes at jeg er overfølsom for det tonefallet. Jeg har en velutviklet telefonselgerallergi.)
Her følger et omtrentlig sammendrag av telefonsamtalen, fritt etter hukommelsen dagen etter.
-Og hva går dette ut på? Spør jeg.
-Jeg har møter i Vika denne uken og vil gjerne snakke om denne muligheten.
-Kan du i to setninger forklare hva dette går ut på?
-Altså jeg jobber i et fugleperspektiv på dette. Jeg setter sammen et team. Dette er life science og lar seg ikke forklare kort.
-Hvis du jobber med internett har du kanskje en lenke til noe jeg kan lese om dette?
– Jeg kunne sende deg bunker med dokumenter, men det ville ikke si deg stort…
– Da tenker jeg at vi avslutter der jeg.
– Det beste hadde nok vært om vi møttes over en kopp kaffe.
– Jeg må ha noe konkret å forholde meg til. Hvis du ikke kan forklare hvå det går ut på, er jeg ikke med. Jeg er ganske enkel slik. Jeg tror vi sier takk for praten og avslutter der, jeg.
-Neivel, vi har jo forsåvidt ikke noen etablert relasjon.
-Nei, nettopp. Det har vi ikke.
ps. Det stemmer at jeg er ledig for oppdrag fra høsten 2014. Fram til da er dagene fulle.
ps2. Jeg har sett nøye gjennom LinkedIn-profilen min, og jeg kan ikke finne «naiv dust» oppført som kvalifikasjoner der, men det er selvsagt mulig at det kan leses mellom linjene.