iPhone 7s liksom-bokeh, er den innafor?

Er fotomanipulasjonen i iPhone 7 Plus innafor?

Jeg er ingen purist.

Men jeg kjenner noen purister.

Jeg kjenner utmerkede fotografer som stiller store krav til etterrettelighet og sannferdighet, og som passer seg vel for hvor mye et fotografi skal kunne bearbeides i etterkant før det må betraktes som en manipulasjon – og i hvert fall ikke som et nyhetsbilde.

Det er en lang skala mellom de mest liberale og de mest konservative. Jeg tror jeg er blant de liberale.

Kort oppsummering av min holdning: Mitt øye er ikke et kamera. Mitt øye og min hjerne bearbeider og justerer alt som dukker opp i mitt synsfelt. For meg er ikke et bilde som forblir urørt fra lukkergardinet trekkes ned til det står på trykk, en mer sannferdig gjengivelse enn et bilde som fotografen har tynt til det ytterste for å få med alle de viktige detaljene. Jeg forsøker å gjengi det jeg ser, og det jeg ser, er ikke et kamera med normalinnstillinger er i stand til å fange opp. I alle fall ikke et mobilkamera – som er det jeg bruker 99,9% av tiden.

Foto: Paul Hansen
Foto: Paul Hansen

Bildet over, for eksempel – vinneren av World Press Photo 2013 – er kraftig bearbeidet. Helt innafor, spør du meg. Med god margin.  (Les mer her: The Week og Extremetech )

Både klassisk film og digitalkamera har et svært begrenset toneomfang. Vi går glipp mye i  dype skygger og høylys, som øyet og hjernen ville ha kompensert for dersom vi var der kameraet var. Vi gjør mange manipulasjoner når bildet tas. Valg av eksponering. Valg av hva som skal vises og hva som skal gå tapt.

Det er endel år siden jeg tok bilder for trykk, og jeg er blitt mer subjektiv og slepphendt siden da. For meg finnes det imidlertid én klar grense: Du skal ikke sette ting inn i et bilde som ikke var der da bildet ble tatt. Du skal heller ikke retusjere bort noe (skjønt jeg kan leve med at uvesentlige detaljer forsvinner i skyggepartiene).

Og så går verden framover. Ny teknikk, nye muligheter.

screen-shot-2016-09-08-at-22-48-14Den nylanserte Apple iPhone 7 Plus har to objektiver ved siden av hverandre, og den har en kraftig prosessor innebygget. iPhone vet hva du vil ha skarpt, og siden den har to objektiver,  vet den hva i bildet som er lenger unna. Så hvis du vil, lager telefonen en kunstig uskarp bakgrunn på bildet ditt, slik en lyssterk telelinse kunne ha gjort på et større kamera.

“Bokeh” heter den bobleuskarpheten, som du ofte ser på proffbilder.

Klassisk bokeh er ikke skapt av øyet. Det er glassbrytninger og manuelle innstillinger i en linse som skaper det. Spesielt påfallende blir det ved bruk av speiltelelinse, når høylys framstår som smultringer, og ikke som kuler. Også klassisk bokeh er altså en slags manipulasjon, en mekanisk/optisk manipulasjon.

Foto: Apple
Foto: Apple

Men altså, iPhone 7+: Bakgrunnen ER ikke uskarp når bildet tas, men den BLIR uskarp. Prosessoren i kameratelefonen GJENSKAPER bokeh-effekten slik matematikken forteller at bakgrunnen hadde vært DERSOM en større, dyrere linse hadde stått for opptaket.

Er det greit at matematikk, og ikke optikk skaper uskarpheten?

Jeg er litt i tvil, merker jeg. Det skurrer litt.

Er det greit at den samme matematikken tas i bruk et år etterpå eller bare akkurat når bildet tas?

(For ordens skyld: Hva folk gjør på Snapchat, er en helt annen skål. Nå snakker jeg om bilder for publisering i medier opptatt av å bevare en viss troverdighet)

Årets bilde-kandidat

Arnt Vier Winsnes Kalvik. Foto: Stig B. Hansen
Arnt Vier Winsnes Kalvik. Foto: Stig B. Hansen

Hvis klassen «Dagligliv i Norge» fortsatt finnes i neste Årets Bilde-konkurranse, er dette en soleklar kandidat. Fra A-magasinet, signert Stig B. Hansen.

Et bilde av typen du kan betrakte lenge og i grunnen lese nesten hele saken ut av.

 

Merkelig nok er ikke dette bildet med i nettutgaven av artikkelen. Til gjengjeld er Astrid Hexebergs video der. Høyst severdig, den også.

Her er nettutgaven: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hva-gjor-du-nar-du-er-16-ar-og-mister-begge-bena-og-en-arm-62490b.html

 

Pinlige stavefeil

Det skal ikke vøre enkelt
Det skal ikke vøre enkelt

Stavefeil rammer alle. Forskjellen mellom dem som rammes ofte og dem som rammes sjelden, er at de sistnevnte sjekker en gang til – og enda en gang – og lar en annen se over for sikkerhets skyld.

For noen er det imidlertid pinligere enn andre. Bare spør Per Egil Hegge.
Fortsett å lese Pinlige stavefeil

Weinergate: Den store pølsefesten

weiner-pulls-out

 

Noen ganger er det bare for enkelt: Når en amerikansk politiker ved navn Weiner sender bilder på mms og twitter av en en bulende boxershorts til ukjente damer, går tittelmakerne på desken bananas (du skjønner?). Her er noen av morsomhetene.

Fortsett å lese Weinergate: Den store pølsefesten

«Ronald Reagan – her med sin kone Nancy»

with_Nancy_on_horses
23. november 1982: President Reagan, her med sin hustru Nancy – har ikke glemt sine gamle kunster fra tiden som filmskuespiller i Hollywood. Foto: UPI eller Time

Da dette bildet kom på trykk i Aftenposten i 1982 fikk redaktør Hans Vatne, ifølge huslegenden, telefon fra en rasende amerikansk ambassadør. Det var bildeteksten han reagerte på: «President Reagan, her med sin hustru Nancy – har ikke glemt sine gamle kunster fra tiden som filmskuespiller i Hollywood». Var det noe å steile over?

Fortsett å lese «Ronald Reagan – her med sin kone Nancy»

Michelle Obama ble litt for mye for Iran

First Lady Michelle Obama announces the Best Picture Oscar to Argo live from the Diplomatic Room of the White House, Feb. 24, 2013. Official White House Photo by Pete Souza
First Lady Michelle Obama announces the Best Picture Oscar to Argo live from the Diplomatic Room of the White House, Feb. 24, 2013. Official White House Photo by Pete Souza

Forholdet mellom Iran og USA er ikke det hjerteligste. At «Operasjon Argo» vinner Oscar, hjelper ikke på den saken. Det forhindrer likevel ikke at Irans presse opptrer som gentlemen.

Fortsett å lese Michelle Obama ble litt for mye for Iran

På veg opp

Etter fullstendig krasj på husets Mac Mini er brunvoll.nu nå på beina igjen.

Spørsmålet er bare: Skal jeg gjenoppbygge det gamle?

Og konklusjonen er: Nei.

Og bare for å ha sagt det: Apple TimeMachine – som automatisk tar backup – er gull…

Jeg har dermed backup av både database og filer, men det er fristende å starte med blanke ark etter endel år.

Derfor.

Savner du noe?

Det var synd.

Jeg kommer muligens til å kopiere inn noe gammelt, men det blir når jeg har tid.

Og det skjer ikke med det første.