iPhone 7s liksom-bokeh, er den innafor?

Er fotomanipulasjonen i iPhone 7 Plus innafor?

Jeg er ingen purist.

Men jeg kjenner noen purister.

Jeg kjenner utmerkede fotografer som stiller store krav til etterrettelighet og sannferdighet, og som passer seg vel for hvor mye et fotografi skal kunne bearbeides i etterkant før det må betraktes som en manipulasjon – og i hvert fall ikke som et nyhetsbilde.

Det er en lang skala mellom de mest liberale og de mest konservative. Jeg tror jeg er blant de liberale.

Kort oppsummering av min holdning: Mitt øye er ikke et kamera. Mitt øye og min hjerne bearbeider og justerer alt som dukker opp i mitt synsfelt. For meg er ikke et bilde som forblir urørt fra lukkergardinet trekkes ned til det står på trykk, en mer sannferdig gjengivelse enn et bilde som fotografen har tynt til det ytterste for å få med alle de viktige detaljene. Jeg forsøker å gjengi det jeg ser, og det jeg ser, er ikke et kamera med normalinnstillinger er i stand til å fange opp. I alle fall ikke et mobilkamera – som er det jeg bruker 99,9% av tiden.

Foto: Paul Hansen
Foto: Paul Hansen

Bildet over, for eksempel – vinneren av World Press Photo 2013 – er kraftig bearbeidet. Helt innafor, spør du meg. Med god margin.  (Les mer her: The Week og Extremetech )

Både klassisk film og digitalkamera har et svært begrenset toneomfang. Vi går glipp mye i  dype skygger og høylys, som øyet og hjernen ville ha kompensert for dersom vi var der kameraet var. Vi gjør mange manipulasjoner når bildet tas. Valg av eksponering. Valg av hva som skal vises og hva som skal gå tapt.

Det er endel år siden jeg tok bilder for trykk, og jeg er blitt mer subjektiv og slepphendt siden da. For meg finnes det imidlertid én klar grense: Du skal ikke sette ting inn i et bilde som ikke var der da bildet ble tatt. Du skal heller ikke retusjere bort noe (skjønt jeg kan leve med at uvesentlige detaljer forsvinner i skyggepartiene).

Og så går verden framover. Ny teknikk, nye muligheter.

screen-shot-2016-09-08-at-22-48-14Den nylanserte Apple iPhone 7 Plus har to objektiver ved siden av hverandre, og den har en kraftig prosessor innebygget. iPhone vet hva du vil ha skarpt, og siden den har to objektiver,  vet den hva i bildet som er lenger unna. Så hvis du vil, lager telefonen en kunstig uskarp bakgrunn på bildet ditt, slik en lyssterk telelinse kunne ha gjort på et større kamera.

“Bokeh” heter den bobleuskarpheten, som du ofte ser på proffbilder.

Klassisk bokeh er ikke skapt av øyet. Det er glassbrytninger og manuelle innstillinger i en linse som skaper det. Spesielt påfallende blir det ved bruk av speiltelelinse, når høylys framstår som smultringer, og ikke som kuler. Også klassisk bokeh er altså en slags manipulasjon, en mekanisk/optisk manipulasjon.

Foto: Apple
Foto: Apple

Men altså, iPhone 7+: Bakgrunnen ER ikke uskarp når bildet tas, men den BLIR uskarp. Prosessoren i kameratelefonen GJENSKAPER bokeh-effekten slik matematikken forteller at bakgrunnen hadde vært DERSOM en større, dyrere linse hadde stått for opptaket.

Er det greit at matematikk, og ikke optikk skaper uskarpheten?

Jeg er litt i tvil, merker jeg. Det skurrer litt.

Er det greit at den samme matematikken tas i bruk et år etterpå eller bare akkurat når bildet tas?

(For ordens skyld: Hva folk gjør på Snapchat, er en helt annen skål. Nå snakker jeg om bilder for publisering i medier opptatt av å bevare en viss troverdighet)

Digitale horekunder og trær i skogen

fiverr
Jennifers maskin sender en melding til andre maskiner, som sender meldinger til Twitter, som øker tallet under mitt portrett. Ingen mennesker har observert eller tatt del i fremstillingen av denne tjenesten. Tja . . . kanskje én?

Om en robot twitrer mitt navn til en million andre roboter, er jeg da sett? Lest? Hørt? Eller er jeg bare påfallende desperat etter oppmerksomhet?

Jeg har gjort det igjen. Vært digital horekunde. Denne gangen med en av billigste sort. Fortsett å lese Digitale horekunder og trær i skogen

Tits for absolute beginners

Interactive Data Visualization
Beginner’s guide to D3

This is simply a recommendation: If you are looking for a guide to interactive data visualization, Scott Murray’s new book (with an impressive pair of tits on the cover) is as good as any.
Fortsett å lese Tits for absolute beginners

Er jeg et lemen?

Det var den dagen. Jeg hadde tatt feil T-bane og dro opp iPhone-kartet for å finne veien hjem. Da så jeg det. Da oppdaget jeg at det lyste mot meg fra skjermen: Du er et lemen, et flokkdyr, en viljeløs dilter!

Mens T-banen suste vestover og jeg skulle nordover måtte jeg tenke på utallige B-filmer med tenåringsmødre som messer for sine kravstore tenåringer som må ha, må ha fordi alle andre har –  og må gå, må gå fordi alle andre får gå. Og så sier mamma: Og hvis de andre hopper utfor en bro, ville du hoppe, også?

Apples nye kartløsning er en skandale. Jeg skal spare dere min klagesang. Den er lang. Og bitter.

Men se bildet på toppen her. Det er ikonet for kart på iPhone. Se nøye etter. Er det noe galt her?

Følg pilen. Følg Apples anvisninger. Hvor skal du kjøre?

Kart-ikonet er et kartutsnitt fra California. Dette stedet finnes altså på ordentlig. 280 er highwayen forbi Apple-hovedkvarteret. Apple-hovedkvarteret har adressen 1 Infinite Loop, Cupertino. Loopen er altså ovalen under 280-merket.

Hvis du sjekker Google StreetView,  ser du hvor Apple vil at du skal kjøre. (Google kan det der med kart. Jeg bare nevner det!)

 Ser du på stedet nedenfra, ser du det tydeligere.

Apple anbefaler deg altså å kjøre utfor en bro og stupe seks meter ned i en 8-felts motorveg (som jeg hadde gleden av å kjøre på i sommer).

Og jeg har fortsatt en iPhone, og jeg regner med at kartet blir bedre. Det kan knapt bli verre.

Hvis ikke, kommer Google på banen og kan ta seg godt betalt for en brukbar kartløsning.

Jeg har vært Apple-bruker siden 80-tallet. Men følelsen av å være et flokkdyr er ny.

Ikke tro du har kontroll

Jeg ser at mange på Facebook oppfordrer folk til å innskrenke flyten av delt informasjon der.

Facebook-kommentar

Det er noe som går. Folk vil ikke at det de skriver ikke skal dukke opp på steder de ikke hadde ment at det skulle dukke opp.

Helt greit.

Men ikke innbill dere et eneste sekund at noe dere skriver på Facebook er konfidensielt. Ikke tro at noe som helst «bare var ment for noen få venner».

Det er ikke slik Facebook virker.

Det er ikke slik mennesker virker.

Aldri skriv noe du ikke tør se igjen på forsiden av lokalavisa i morgen.

Alt som er delt med noen, har du gitt fra deg.

Du har ikke kontroll. Du har aldri hatt kontroll. Du kommer aldri til å få kontroll.

Det er en grunn til at Facebook er gratis. Det er nemlig ikke du som er kunden.

Du – og informasjonen du legger inn – er varen Facebook selger.

iPad vs Kindle 3G

iPad vs Kindle
I sollys er forskjellen tydeligst. For ordens skyld: iPad'en til venstre er påslått, og lysstyrken står på fullt.

For det første: Disse to kan egentlig ikke sammenlignes. iPad er en datamaskin som du kan lese og kjøpe bøker på. Kindle er en bok med en særdeles ynkelig nettleser.

Fortsett å lese iPad vs Kindle 3G

Jeg har et kostbart forhold til en jungelkvinne (eller gammel svenske)

Kindle
Kindle i strikket omslag

Jeg blir sjelden imponert over en butikk, men Amazon ruler. De har virkelig skjønt det. Hvis jeg vil lese noe, skal de skaffe det på 60 sekunder. Det er deres erklærte målsetning. Hva sier man til slikt? Tusen takk, sier jeg.
Fortsett å lese Jeg har et kostbart forhold til en jungelkvinne (eller gammel svenske)

De er virkelig ute etter meg

Siden dette ble skrevet, er maskina byttet ut m/ny Mac Mini.

——

Disse sidene leveres nå fra en liten boks i kjelleren hjemme. Og den boksen er under angrep. Ustanselig! Fra Tyskland, Kina, India, Slovakia, Nederland og jeg vet snart ikke hvor. Er alle bokser like utsatt? Ja! Og nei.

Fortsett å lese De er virkelig ute etter meg