Og derrrrrr nådde @morgenbladet hipstertoppen.#peakhipster
Kategori: USA
Når ble “lykkejeger” et skjellsord, egentlig?
Når ble “lykkejeger” et skjellsord, egentlig? Jeg må tilstå at jeg alltid har vært en lykkejeger. Noen av de beste menneskene jeg vet om, er lykkejegere. Noen steder er lykkejakten nærmest lovfestet.
En liten dose amerikansk historie: Thomas Jefferson var en plantasjeeier som satte barn på sin slavinne (som muligens var hans avdøde kones halvsøster), men bortsett fra det – i den grad det er mulig å se bort ifra – var han en usedvanlig framsynt fyr, og han ble etterhvert USAs tredje president.
Det var Jefferson som skrev dette: “We hold these truths to be sacred & undeniable; that all men are created equal & independent, that from that equal creation they derive rights inherent & inalienable, among which are the preservation of life, & liberty, & the pursuit of happiness”.
Altså: Enhver er født med en rett til å kjempe for sitt liv, for sin frihet og til å jakte på lykken.
En litt mer gudfryktig komité slipte litt på teksten, og 4. juli 1776 ble teksten presentert som første setning i andre avsnitt av Uavhengighetserklæringen, altså selve grunnsteinen i USAs nasjonsbygning.
Du må gjerne være uenig i dette. Her hjemme kan du til og med trygt fremme slik kritikk høylytt foran Stortinget eller skriftlig i små, lukkede ekkokammer på Facebook der alle liker deg og ingen tomler vender ned. Det til tross: Jeg ennå har ikke sett eller hørt et eneste holdbart argument *mot* at enhver bør være fri til å jakte på lykken for seg og sine barn.
At man misliker at vi rennes ned av flyktninger, migranter og lykkejegere, det får så være. Ingen – heller ikke de som kommer – *liker* situasjonen, men vi får finne måter å gjøre det beste ut av det. Hvilke tiltak som hjelper mest, aner jeg ikke, men jeg har stor respekt for dem som faktisk *gjør* noe, det være seg her hjemme eller der nede, i liten eller stor skala. Medmennesker er de. Det er i grunnen det beste ordet jeg har for dem som stiller opp og gjør noe for å bedre situasjonen for dem som kommer hit i sin jakt på lykken.
Folk som bruker “lykkejeger” som et uttrykk for forakt, derimot … det finnes nok ord for slike også. Jeg finner dem bare ikke, akkurat nå.
American Amuck: Dirt, Filth and Nausea in American Pastoral
This essay was submitted (without the images) for NORAM4305-Literature and Society in the United States and Canada at University of Oslo, spring 2014.
The human stain was a recurring subject for Philip Roth long before it became the title of a book, and in American Pastoral, which preceded The Human Stain, it is one of several lead motifs. American Pastoral is a multifaceted book, but its main issue is assimilation into American society and how to become a part of the American Dream. Its lead character is Seymour “Big Swede” Levov, a third-generation Jewish glovemaker and factory owner, who after a life of trying to assimilate by doing and being all the right things, finds himself “as deep in the shit as a man can get, the real American crazy shit” (Roth 277). Once one starts looking for it, it becomes apparent that the book is remarkably full of dirt, filth, vomit and stench.
Fortsett å lese American Amuck: Dirt, Filth and Nausea in American Pastoral
NY Post igjen, nå med transfett!
Mye kan sies om kvaliteten på det som står inne i NY Post, men på forsideplakat-design er de i verdenseliten. «Lekne» er bare fornavnet. Dette er altså i anledning at mattilsynet går til kamp mot bruken av transfett og at Obama beklager misèren ved innføring av ny helseforsikringsordning.
8. november 2013
Essay on George F. Kennan
This is an essay submitted in the spring semester 2012 at the University of Oslo for the course NORAM2582 – America in the World.
Containment – What did Kennan mean?
As policy, containment was not practiced the way Kennan, the policy planner had envisioned it. His original vision is better understood if one keeps in mind the fact that Kennan was a sailboat captain. He was up for a long haul close to the wind. Fortsett å lese Essay on George F. Kennan
Emily Dickinson – Because I could not stop for Death
My essay on Emily Dickinson’s «Because I could not stop for Death», Nineteenth Century American Literature, University of Oslo, spring 2013
Fortsett å lese Emily Dickinson – Because I could not stop for Death
Running blind with scissors – congressional redistricting in Iowa // Bachelor’s thesis, North-American studies
For whatever it is worth, this is my bachelor’s thesis, University of Oslo, spring 2013.
The illustrations are from a classroom presentation of the first draft.
They were not in the essay.
-atle
Running blind with scissors – congressional redistricting in Iowa
«Although touted as a tested example of neutral redistricting, Iowa’s redistricting mechanism has failed to attract many converts.[1] «
Why?