Årets bilde-kandidat

Arnt Vier Winsnes Kalvik. Foto: Stig B. Hansen
Arnt Vier Winsnes Kalvik. Foto: Stig B. Hansen

Hvis klassen «Dagligliv i Norge» fortsatt finnes i neste Årets Bilde-konkurranse, er dette en soleklar kandidat. Fra A-magasinet, signert Stig B. Hansen.

Et bilde av typen du kan betrakte lenge og i grunnen lese nesten hele saken ut av.

 

Merkelig nok er ikke dette bildet med i nettutgaven av artikkelen. Til gjengjeld er Astrid Hexebergs video der. Høyst severdig, den også.

Her er nettutgaven: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hva-gjor-du-nar-du-er-16-ar-og-mister-begge-bena-og-en-arm-62490b.html

 

En høstnatt i 1988

Denne teksten ble først publisert på Facebook 28. august 2015. Den dagen flagget de på halv stang i Lom. Brynjulv Aartun, tidligere pressefotograf i Aftenposten,  senere ivrig kulturbevarer i Lom, ble begravet. Teksten ble også publisert på Journalisten.no.

—-

En gang, for en mannsalder siden, en høstnatt i 1988, på et nattefuktig Aftenposten-treff på Bolkesjø, satt jeg purung sammen med en gammel pressefotograf og diskuterte hvordan det var å bli gammel i yrket.

Oldingen var snart 59 år gammel. Jeg var 26 og skulle fordele jobber mellom Aftenpostens pressefotografer, samt sørge for at bildene kom på trykk best mulig.

Det var en blandet fornøyelse.

Fotoavdelingen var dengang en isolert seksjon, en lukket avdeling i kjelleren, en blanding av folk som oppførte seg som om de var verdensmestere, noen som trodde de var verdensmestere – og heldigvis – noen av verdens beste fotografer, som det var et sant privilegium og en fryd å jobbe med og for.

Og så var det Brynjulv Aartun, verdens triveligste fyr og beste kollega.

Selv på en dag som denne må det være lov å si at han slet litt i en hektisk hverdag. Han kom litt for ofte hjem med bilder som ikke holdt mål. Noen ganger uten bilde i det hele tatt. Innimellom kom han hjem fra oppdrag med strålende bilder, men oddsen for det var ikke den beste.

Og la det være sagt; han var ikke alene om dette. Langt derifra.
For en relativt ung mann var det å håndtere dette ikke helt uproblematisk. Vaktsjefene som ventet på bildene var rimelig nådeløse før det gikk galt, når det gikk galt og i alle fall etterpå. Og der satt jeg, midt i mellom og måtte formidle denne tildels saklige kritikken videre til fotografene. Jeg tror ikke jeg var spesielt flink til det.

Og så, den sene seminarnatten med gammeldags Aftenposten-skjenking ble jeg og den gamle mannen sittende og snakke om dette. Jeg mente allerede da – som jeg mener fortsatt – at det må gå an å bli gammel i en bedrift, også som fotograf. Og jeg mente det nok dengang med en skråsikkerhet som kun mangel på erfaring kan forklare. Men jeg er redd for at det ikke var min sympati for hans situasjon han tok til seg da han ut på morgenkvisten skulle forsøke å sove. Det var nok heller stigmaet som en gammel mann.

Tilbake på jobb to dager senere kom han oppom med et bilde i en konvolutt.
Han hadde skrevet noe bakpå.

Her er bildet.

Scan 14Her er teksten.

Scan 15

I dag, når det flagges på halv stang i Lom, skjer det på grunn av alt Brynjulv Aartun gjorde, alt han presterte, alt han leverte og alt han var i tiårene ETTER vår nattesamtale.

Brynjulv Aartun ble nesten 86 år. Nå er jeg 53.
Fred over Brynjulv Aartuns minne.

 

Mot IOC, men for OL i Oslo?

ol

Folk liker ikke IOC. Men mange av de samme folka vil ha OL til Oslo.
I går var det Frithjof Jacobsen i VG og idag er det Aftenpostens Bertil Valderhaug på Twitter.
Mange rusavhengige har det nok slik.
De hater dealeren, men elsker rusen.
Det påvirker deres adferd.
Tenk litt på det.

 

Brunvolls lov om pressefotografer

A-magasinet 27. desember 2013, side 18-19. Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Klikk på bildet for å forstørre, eller slå opp i A-magasinet 27. desember 2013, side 18-19. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Brunvolls lov om pressefotografer: Jo mer de snakker om bildene sine, desto dårligere bilder har de levert. 

Dette er en naturlov jeg oppdaget i min tid på bildedesken i Aftenposten. Det finnes selvsagt unntak, men verden er full av fotografer som har en forklaring på hvorfor bildet ikke ble slik vi alle hadde tenkt oss, og så finnes det fotografer som leverer og leverer.

Gode bilder taler for seg selv. Som oftest. Og så finnes det bilder som trenger en kort forklaring før de blir gode.

Fortsett å lese Brunvolls lov om pressefotografer

«Ronald Reagan – her med sin kone Nancy»

with_Nancy_on_horses
23. november 1982: President Reagan, her med sin hustru Nancy – har ikke glemt sine gamle kunster fra tiden som filmskuespiller i Hollywood. Foto: UPI eller Time

Da dette bildet kom på trykk i Aftenposten i 1982 fikk redaktør Hans Vatne, ifølge huslegenden, telefon fra en rasende amerikansk ambassadør. Det var bildeteksten han reagerte på: «President Reagan, her med sin hustru Nancy – har ikke glemt sine gamle kunster fra tiden som filmskuespiller i Hollywood». Var det noe å steile over?

Fortsett å lese «Ronald Reagan – her med sin kone Nancy»

En klassiker . . .

Ifølge huslegenden oppsto denne da Aftenpostens kulturredaktør Finn Jor ble bedt av typograf/layoutmann/redaktør Bjørn Sørlie om å skaffe en sak på 2 halvflak.
Jor grep det nærmeste han fant: Et reiseforslag fra Mona Levin.
Fra Aftenpostens eavis 15. november 1978.

mehta-nordheim